Ved å forandre farge eller mønster går mange dyr i eitt med bakgrunnen. Dyr som ikkje kan forandre farge må opphalde seg på stader der mønster og fargar i bakgrunnen liknar på dei.  I takt med at landskapet forandrar utsjånad i løpet av året, skiftar rypene fjær, slik at dei er best mulig kamuflert heile tida. 

Om vinteren er rypene kvite. Det er nesten umulig å få auga på dei. Legg dei seg ned, er det vanskeleg, sjølv på nært hald, å sjå forskjell på dei og ein snøklump. 
 
 

Om våren når snøen smeltar og fjell og visne plantar kjem til syne igjen, begynner rypene å skifte fjær. Akkurat som landskapet, får dei brune flekkar i det kvite. 

Om sommaren er rypene heilt brune, bortsett frå kvite fjær i vengene og på undersida. Fjærmønsteret liknar på plantevekstane når fuglane ligg i reira på bakken. Når hausten kjem med den første snøen, skiftar rypene fjær igjen. Når kvite flekkar dukkar opp i landskapet, får rypa kvite flekkar i drakta. 
 

Det finst tre grunnleggande former for kamuflasje: 

1. Å maskere seg 
Dyra dekkar seg til med det som er i naturen f.eks. tang og tare, småstein eller det som er igjen etter det siste måltidet. 

2. Gjere seg usynleg
Ved spesielle fargemønster går dyra i eitt med bakgrunnen i det miljøet dei ferdast i. 

3. Å likne noko anna 
Nokre dyr gøymer seg ved å likne noko mindre interessant. Andre lagar seg jukseforkledning. Dei ufarlege dyra kan etterlikna utsjånad til farlige dyr og håper at rovdyra vil la dei være i fred. Denne spesielle formen for kamuflasje kallast mimikry.