Rundt om i verda finst det mange hesteraser som blir delt inn i større grupper, dels etter opphav og dels etter størrelse og bruk, - ei inndeling i "kaldblod" og "varmblod". 

Med "kaldblod" meinar vi opprinnelege, stadeigne hesteraser som ikkje i større grad har vore gjenstand for foredling. Til desse høyrer bl.a. våre to hesteraser - dølahesten og fjordhesten. Les meir om dei HER 

Med "varmblod" meinar vi derimot hesteraser som gjennom generasjonar er blitt systematisk foredla ved krysning med orientalsk blod. Hensikta med dette har vore å få fram hestar for spesielle formål, som lette køyrehestar, militærhestar, galopphestar og travhestar. Galopphesten er engelsk fullblod, som igjen dannar opphavet til mange halvblodsraser. Den mest kjende halvblodsrase er den amerikanske travar, som er ei domerande travhestrase overalt i verda. 

Hestesporten har gjennomgått ei stor utvikling frå oldtidas hestekampar - gjennom primitive galoppløp og isbanekøyring - til det den er i dag. Det er bygd mange baner rundt om i landet. Bjerkebanen var ferdig alt i 1928, og med den vart det innført totalisator. Det året var det 100 hestar til start. 

Det første organiserte travløp var i Bjørvika i Oslo i 1832. Hundre år seinar, i 1932 vart det bygd ei moderne veddeløpsbane på Øvrevoll. Det Norske Travselskap vart skipa i 1874. 

Det er omfattande og strenge reglar for travløp. I desse er det gjort nøyaktig greie for alle forhold under løpa. Dei skal bl.a. foregå i "reint trav", dvs. at hesten skal setje det diagonalt motstilte beinpar - høgre forbein og venstre bakbein eller omvendt - samtidig i bakken. Utanom dette "idealtrav" er det ulike typar av beinføring som kallast "ureint", og som kan føre til at hesten blir diskvalifisert.