I folkeavstemminga 12. - 13. november 1905 måtte det norske folk ta stilling til om dei ville oppfordre prins Carl av Danmark til å la seg velje til Noregs konge. 

Spørsmålet som veljarne måtte ta stilling til i november 1905 var : "Er den stemmeberettigede i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om å oppfordre prins Carl av Danmark til å la seg velge til Norges konge, svarer han: "ja", er han ikke enig svarer han. "nei". 

Etter folkeavstemminga om unionsoppløysinga i 1905 var det mange som var lite begeistra for at det vart endå ei avstemning. 

Regjeringa var i utgangspunktet innstilt på å trumfe gjennom framleis kongedømme utan å leggje saka fram for folket - fordi resultatet virka meir usikkert enn ved folkeavstemninga om unionsoppløysinga i august. Sjølv om det var eit stort antall taktiske monarkistar, var det også mange som ville ha republikk. Republikanarane mobiliserte for kravet om å gje folket ein sjanse til å seie si mening også om statsformspørsmålet. Dette fekk også den påtenkte kongen, prins Carl av Danmark, til å ytre ønske om folkeavstemming. 

I Hordaland og Sogn og Fjordane, som då heitte "Søndre Bergenhus amt" og "Nordre Bergenhus amt" vart resultatet slik : 

Søndre Bergenhus amt (Hordaland med Bergen) 
Ja : 23854 stemmer 
Ja : 75,24 % 
Nei : 7848 stemmer 
Nei : 24,76 % 
Stemmeføre : 40668 
Deltaking : 77,95 

Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) 
Ja : 11610 stemmer 
Ja : 80,40 % 
Nei : 2830 stemmer 
Nei : 19,60 % 
Stemmeføre : 18278 
Deltaking % : 79,00 

Heile landet : 
Ja : 261650 stemmer - 79 % 
Nei : 69519 stemmer - 21 % 
Stemmeføre : 439718 
Deltaking 75,31 % 

Kongen kom til Kristiania 25. november 1905. 
27. november avla kong Haakon VII ed til forfatninga i Stortinget. Ei høgtideleg stemning prega salen. Kongen lova å "tjene fædrelandet, dets fremtid og lykke i samarbeid med stortinget og i overensstemmelse med grundloven".