Stemningsrapport frå Aserbajdsjan:
Trang fiskefødsel
Forfatter: Arne Bøe
Publiseringsdato: 29.04.2004
På middagsbordet vårt i går stod
det et nydelig fiskemåltid. Dessverre var ikke denne fisken dyrket
frem gjennom vårt eget fiskeprosjekt. Den var kjøpt på
markedet i Neftchala, helt sør i landet. Vi har vært på
tur for å se på mulighetene for å skaffe yngel til fiskedammer.
Det er der landets største fiskeoppdrettsanlegg er lokalisert.
Namiqdammen. Foto: Arne Bøe
Norwegian Humanitarian Enterprice (Normisjon i Aserbajdsjan)
startet opp med en selvgravd dam i landsbyen Nich. Det var tidligere utsending
Jostein Husa som klekket ut ideen. Det ble satt ut fisk der, og etter et
år var den blitt passelig stor til å kunne legges på
grillen. Denne dammen har fungert som en slags demonstrasjonsdam, og det
ble satt ut ny fisk der på vårparten i fjor. Jasha, eieren,
fikk dekket utgiftene til ny fisk mot at han skulle stille opp og vise
fram prøveprosjektet til folk som var interessert.
Målsettingen for fiskeoppdrettsprosjektet er å
se på mulighetene for oppdrett i jorddammer. Karpe, ørret
og noen forskjellige lokale fiskeslag kan være aktuelle. Hensikten
er videre å hjelpe småbønder og vanlige folk til i første
omgang å få en attåtnæring. Dersom prosjektet lykkes
kan de som har interesse og kapasitet gjøre noe mer ut av det og
kanskje kan det bli fulltidsarbeid for noen.
I Nich, der vi har prøvedammen, er det nå
også gravd ut en dam hos Alexander, elektriker og bonde. Og det er
andre dammer også på gang, blant annet i nabofylket til Sheki;
Oguz. Der har ordføreren vært med på å peke ut
flere aktuelle steder, en helt ferdig dam og to vannforekomster der det
kan graves ut dammer.
Etter hvert som dammer blir klargjort, begynner det å
haste med å få tak i småfisk til å sette ut. Problemet
er at det er få settefiskanlegg i drift etter sammenbruddet som skjedde
i næringen da Sovjetunionen falt sammen. Og de få som er igjen
har ikke lov å selge til kommersiell drift.
I utgangspunktet fikk prosjektet en avtale med et settefiskanlegg
i fylket. Den varte til fylkesordføreren av en eller annen grunn
la ned forbud mot at de kunne levere til oss.
Nå ser det imidlertid ut til at det kan ordne seg
med en leverandør i Neftchala. Neftchala ligger sør i Aserbajdsjan
og det er et stykke å reise dit, men det er verdt det.
Ordføreren i Sheki har også uttalt seg positivt
om det vi prøver å få til på dette området.
Kanskje var det han som fortalte Namiq om at vi hadde noe på gang,
og sendte han til oss. Namiq er en ung mann som vår organisasjon
nylig har inngått en avtale med. Han driver oppdrett i noen store
dammer som bestefar-generasjonen gravde ut i en landsby ikke så langt
fra Sheki by. Da han kom til oss med sine behov for å gjøre
noen investeringer på anlegget sitt, skjønte vi fort to ting:
Dette var for store summer til at han kunne få lån gjennom
mikrokredittfondet. Og for det andre: Her var det muligheter for å
få til en gjensidig avtale. Kanskje kunne dette løse problemet
med den manglende yngelen?
Namiq fikk et rentefritt lån, som skal betales tilbake
etter tre år. Og i avtalen står det nedfelt at han skal selge
yngel til de bøndene som får gravd seg dammer gjennom vårt
fiskeoppdrettprosjekt. Problemet er bare at han for øyeblikket ikke
har yngel for salg.
Men han arbeider iherdig. Han deler av dammene med vegger
med dører i som han kan heve og senke, på denne måten
kan han tappe ut vannet og dermed få tak i slakteferdig fisk.
Og han vil også bygge seg ett enkelt klekkeri så
han kan stryke fisken selv og få fram rogn som han vil dyrke frem
til settefisk. Hans visjon er å skape arbeidsplasser til bygda si
og han håper også at han etter hvert kan legge til rette for
turisme.
Oppdrett i Kaukasus er helt annerledes enn i Norge med
sine store anlegg langs kysten.
Under Sovjetunionen var her også store industrielle
anlegg der en fòret med med ferdigfòr, men i dag preges næringen
av relativ enkel drift i jorddammer der det fòres med slakteavfall
fra husdyrhold, enkelte typer gress og grønnsaker. Eller at fisken
rett og slett spiser naturlig fòr som finnes i dammen; vekster,
småfisk og mark.
På denne måten blir næringen ikke særlig
kostnadskrevende. Og siden det er god pris på fisk, kan dette bety
en kjærkommen inntektskilde for småbønder som ellers
knapt får endene til å møtes.
Vi håper bare ikke det går som i Norge, der
det i dag er storkapitalen som rår og inntekten ikke i ønsket
grad kommer landsbygdene til gode.
-----------------------------------------------------------
Tekst: Ruth Ingrid Ulstein Bøe og Arne Bøe
Foto: Arne Bøe |